Istanbuls historie er ikke begrenset til landemerkene som er synlige over byens gater. Under byen ligger en annen verden av underjordiske konstruksjoner, skjulte passasjer og flere hundre år gammel arkitektur. Et av de mest tilgjengelige eksemplene er Basilica Cistern, kjent på tyrkisk som Yerebatan Sarnıcı, et bemerkelsesverdig resultat av bysantinsk ingeniørkunst.
Sisternet ble bygget for nesten 1 500 år siden for å dekke byens økende behov for vann, og består av arkitektoniske elementer fra ulike bygninger. I dag gir den besøkende en sjelden mulighet til å oppleve en del av Istanbuls fortid som fortsatt ligger skjult under den moderne byen. Vi har samlet 10 interessante fakta om Basilica Cistern som det er verdt å kjenne til før besøket.
1
Basilica Cistern er nesten 1 500 år gammel
Basilica Cistern ble bygget under den bysantinske keiseren Justinian I på 500-tallet, rundt år 532 e.Kr. På den tiden var Konstantinopel hovedstaden i Det østromerske riket og trengte et omfattende vannforsyningssystem for å støtte den voksende befolkningen og de keiserlige bygningene.
Sisternet ble utformet for å lagre store mengder vann og sikre en pålitelig vannforsyning til Det store palasset og de omkringliggende bygningene. At den har overlevd jordskjelv, politiske endringer og århundrer med byutvikling, vitner om den bemerkelsesverdige ingeniørkunnskapen til bysantinske byggmestere.
2
Den er kjent som Det sunkne palasset
Selv om Basilica Cistern aldri var en kongelig residens, fikk den kallenavnet Det sunkne palasset, eller Yerebatan Sarayı på tyrkisk, på grunn av de enorme underjordiske hallene og de elegante marmorsøylene.
Navnet Basilica Cistern kommer fra den store offentlige basilikaen som en gang lå i området over reservoaret. Begrepet basilika viste opprinnelig til en type romersk offentlig bygning, ikke utelukkende en religiøs bygning.
3
Det er 336 søyler som støtter taket
Et av de mest slående faktaene om Basilica Cistern er samlingen av 336 marmorsøyler, arrangert i 12 rader med 28 søyler i hver. Hver søyle er omtrent ni meter høy og støtter et nettverk av mursteinsbuer og hvelvede tak.
Mange av søylene ble gjenbrukt fra eldre romerske byggverk, noe som forklarer hvorfor kapiteler, utskjæringer og arkitektoniske detaljer varierer. Noen har forseggjorte korintiske dekorasjoner, mens andre har enklere utforming. Sammen skaper de inntrykket av en enorm underjordisk steinskog.
Arkitektonisk fakta: De 336 søylene er arrangert i 12 rader med 28 søyler i hver rad.
4
Cisternen kunne romme omtrent 80 000 kubikkmeter vann
Basilika-cisternen var ikke bare et arkitektonisk monument. Den var en viktig del av vannforsyningen i Konstantinopel, med kapasitet til å lagre omtrent 80 000 kubikkmeter vann.
Vannet nådde reservoaret gjennom et omfattende nettverk av akvedukter og kanaler som var knyttet til kilder utenfor byen. Dette systemet bidro til å sikre vannforsyningen i tørre perioder og når tilførselen utenfra ble avbrutt. Cisternens enorme kapasitet viser hvor nøye bysantinske ingeniører planla for behovene i den keiserlige hovedstaden.
5
To mystiske Medusa-hoder støtter antikke søyler
I den nordvestlige enden av Basilika-cisternen fungerer to bemerkelsesverdige steinskulpturer som forestiller Medusa som søylebaser. Det ene hodet er plassert opp ned, mens det andre ligger på siden.
I gresk mytologi var Medusa en gorgon hvis blikk kunne forvandle mennesker til stein. Skulpturene ble trolig gjenbrukt fra en eldre romersk bygning, men deres opprinnelige plassering er fortsatt ukjent. Noen legender antyder at den uvanlige plasseringen skulle nøytralisere Medusas mytiske krefter, mens historikere generelt mener at praktiske konstruksjonsbehov er en mer sannsynlig forklaring.
6
Den gråtende søylen er dekket av mystiske tåreformede mønstre
Blant de hundrevis av søylene står én særlig uvanlig søyle, kjent som Den gråtende søylen, eller gråtesøylen. Overflaten har særpregede utskårne mønstre som ligner tårer og øyne, noe som gjør den tydelig forskjellig fra søylene rundt.
Ifølge en lokal legende representerer tårene lidelsene til arbeiderne som mistet livet under byggingen av sisternen. Selv om det ikke finnes bekreftede historiske bevis som knytter utskjæringene til denne historien, er søylen fortsatt en av de mest fascinerende detaljene inne i vannreservoaret.
7
Folk hentet en gang vann og fanget fisk under hjemmene sine
I århundrene etter den bysantinske perioden mistet Basilica Cistern gradvis sin sentrale betydning i byens vannforsyningssystem. Den ble imidlertid ikke helt glemt av lokalbefolkningen.
På 1500-tallet fikk den franske forskeren Petrus Gyllius vite at folk som bodde i nærheten, kunne hente vann gjennom åpninger under husene sine. Beretninger beskrev også fisk som svømte i det underjordiske reservoaret. Undersøkelsene hans vakte fornyet interesse for sisternen blant europeiske forskere og bidro til å dokumentere dens bemerkelsesverdige størrelse.
8
Basilikasisternen har vært med i kjente filmer
Den særegne atmosfæren i Basilikasisternen har gjort den til et attraktivt sted for internasjonal film. De underjordiske korridorene, de ruvende søylene og de mystiske omgivelsene har vært med i produksjoner som James Bond-filmen From Russia with Love (1963).
Sisternen spiller også en viktig rolle i Dan Browns Inferno og filmatiseringen fra 2016, selv om noen av scenene ble gjenskapt i stedet for å bli filmet inne i selve monumentet. Disse opptredenene bidro til å gjøre Basilikasisternen kjent blant publikum over hele verden.
9
Besøkende går ned 52 trinn for å nå det underjordiske kammeret
Basilikasisternen ligger under Istanbuls historiske bydel Sultanahmet, bare en kort avstand fra Hagia Sophia. Tradisjonelt går besøkende inn i den underjordiske bygningen ved å gå ned en trapp med 52 steintrinn.
Under gatenivå endrer atmosfæren seg dramatisk. Luften føles kjøligere, lyden av rennende og dryppende vann blir mer merkbar, og rekker med opplyste søyler strekker seg i det fjerne. I dag gjør hevede gangveier det mulig for besøkende å bevege seg gjennom det historiske kammeret samtidig som de opprinnelige arkitektoniske detaljene beskyttes.
10
Basilika-sisternen ble forvandlet gjennom omfattende restaurering
Basilika-sisternen gjennomgikk en omfattende restaurering mellom 1985 og 1987, da oppsamlet slam og rusk ble fjernet og det ble anlagt gangveier for besøkende. Disse forbedringene gjorde det mulig å sette pris på arkitektoniske detaljer som tidligere hadde vært skjult, blant annet de berømte soklene med Medusa-hoder.
Et ytterligere konserveringsprosjekt ble fullført i 2022, med strukturelle forsterkninger, oppdaterte gangveier og et nøye utformet belysningssystem. Sisternen åpnet igjen i juli 2022 og viser fram sin historiske arkitektur gjennom en kombinasjon av bevaring og moderne museumsdesign.
Hvorfor er Basilika-sisternen verdt et besøk?
Basilika-sisternen byr på en opplevelse som skiller seg fra de fleste historiske attraksjonene i Istanbul. I stedet for storslåtte kupler eller utendørs gårdsplasser møter besøkende en eldgammel underjordisk verden formet av vann, stein, mytologi og århundrer med arkitekturhistorie.
Fra den imponerende samlingen på 336 søyler til de mystiske Medusa-skulpturene gjenspeiler hver del et annet aspekt av Konstantinopels fortid. For reisende som er interessert i bysantinsk historie, uvanlig arkitektur eller stemningsfulle fotografier, er Basilika-sisternen fortsatt et enestående sted å besøke.